Soleksponering eller «leverflekker»
– nye behandlinger og produkter
Brune flekker i hud kan oppstå som resultat av:
Hudskade etter brannsår, flekkene er forbigående
Hormonelle mekanismer (melasma = Kloasma), kan blekne over tid
Solskade, flekkene er permanente
Melasma
Melasma (Kloasma) er betegnelsen på en solfremkalt forandring i hudfargen i ansiktet, sjeldnere i nakke og på armer. Fargeforandringen ses som skjoldete brune flekker, ofte symmetrisk, i panne, på overleppe og kinn. Den vanligste form for melasma er arvelig betinget, og oppstår under endringer i hormonstatus.
Hyppigst ses melasma under graviditet, hos opp til 70 % av alle gravide. 10 % av alle p-pille brukere utvikler melasma.
Sjeldnere ses melasma som en bivirkning av legemidler som gjør huden overfølsom for sol, såkalte fotosensibiliserende medikamenter. Personer som bruker epilepsimedisinen Fenytoin har økt forekomst av melasma. Mørk hud (asiater og latinamerikanere) disponerer for melasma.
Solflekker
Brune flekker i hud som er utsatt for sollys ses hos barn og voksne. Fregner er vanligst hos barn og tendensen til fregner avtar med årene. Lentigines er flate brune flekker i hud på ansikt, hals og håndrygger der huden har vært utsatt for sol over flere år.
Antall lentigines øker med årene. Slike flekker kalles også leverflekker, men har ingen ting med sykdom i leveren å gjøre. Det er viktig å merke seg at flekkene er helt flate, og består kun av økt mengde brunt fargestoff i huden.
