Revolusjonerende nye muligheter for skjemmende strekkmerker
Hvorfor dannes Strekkmerker?
Strekkmerker eller striae, er en form for arrdannelse i underhuden (dermis), som et resultat av at huden er strukket mer enn den tåler.
Hormonelle forandringer i kroppen, for eksempel i forbindelse med graviditet eller pubertet, samt enkelte sykdommer kan også svekke hudens elastisitet, og derved ytterligere øke risikoen for strekkmerker.
Huden vår består av 3 lag. Underhuden (dermis) utgjør den største delen av huden, og består av sterke og elastiske bindevevsfibre.
Selv om underhuden er svært elastisk, vil den bli skadet om den overstrekkes tilstrekkelig.
Strekkmerkene starter ofte som tynne rosa linjer, som av og til klør. Etter hvert blir de tydeligere, og får en rødlig eller lilla farge (også kalt «striae rubra»).
Merkene vil vanligvis gradvis avta og til slutt få en hvit, noe lysere farge enn resten av huden (striae alba), ettersom veksten som forårsaker merkene stabiliserer seg.
De vil imidlertid aldri forsvinne fullstendig, da skadene i dermis er permanente.
Hvor kan man få strekkmerker?
Merkene kan forekomme overalt på kroppen. Mest utsatt er imidlertid kroppsdeler med mye underhudsfett.
Hos gravide forekommer merkene som oftest på magen, særlig rundt navlen.
Bryster, armer, lårene og rumpa er andre utsatte områder.
Skuldre og overarmer er typisk steder hos kroppsbyggere.
Hvem kan få strekkmerker?
De fleste vil nok umiddelbart tenke på strekkmerker som et «graviditetsfenomen», men fakta er at alle – både menn og kvinner – kan få slike merker i vekstperioder hvor huden blir strukket mer enn den tåler.
Mer enn halvparten av alle kvinner opplever å få strekkmerker i løpet av svangerskapet.
Fenomenet er til dels arvelig, med andre ord – om din mor og søster hadde strekkmerker under sine svangerskap, er det en stor sjanse for at også du får.
- Studier viser at kvinner som føder store barn og er overvektige, har større sjanse for å få merker
- Det er også påvist flere tilfeller blant gravide med ung alder og lys hud (Hope Hospital, Manchester, 2006). Graviditet (striae gravidarum)
- Vektøkning (fedme) (kraftig vektøkning over kort tid)
- Pubertet
- Hurtig muskelvekst pga. styrketrening
- Sykdom (f.eks. ved hormonlidelsen cushings syndrom)
Behandling og preventive tiltak
Det finnes dessverre få veldokumenterte behandlingsformer.
MINE BESTE TIPS:
- Unngå brå vektøkning og fedme
- Ha et sunt og velbalansert kosthold, samt mosjoner regelmessig
- Pass på å drikke nok vann slik at huden ikke blir tørr, men holder seg frisk og elastisk
- Jevnlig smøre utsatte områder med fuktighetskrem
NB! Det er ingen kremer som kan fjerne strekkmerker da dette er arr som er permanente, men når strekkmerkene er ferske (under 1 år gamle) kan man bidra til at de reduseres ved massasje og oljer.
WENNESKLINIKKENS ERFARING ETTER 20 ÅRS PRAKSIS
De siste 20 årene har nye medisinske behandlinger gitt håp til disse problemene, som bl.a. TCA peelinger, Restylane, laser, AWT og Dermapen.
Etter 20 års sykehuspraksis både innen medisin, kirurgi og senere som operasjonssykepleier, får du mye erfaring med hvor tynn huden er, hvor lett det er å skjære i den og samtidig hvor sterk den er. Ved bruk av skalpell vil det dannes arrvev i huden.
Man kan ikke skjære bort et strekkmerke, men man kan derimot bidra til å danne bindevev, øke mengde kollagen og elastiske fibre, med å utføre det vi i dag kaller for non invasive behandlinger (behandlinger uten bruk av kniv).
VIKTIG VED VALG AV BEHANDLING
Det aller viktigste i forhold til behandling er å vurdere strekkmerkene ut i fra bl.a. hvor gamle strekkmerkene er, strekkmerkenes farge, dybde på arrene, samt alder og kjønn. Ut fra dette settes det sammen et behandlingskonsept.
Behandlingen tar tid og man må være tålmodig. For eksempel bør en slik behandling startes i god tid før bikinisesongen (4 til 6 måneder).